Skrekkfilm fra 1974. Filmen har 18 års grense.
Filmen er regissert av Tobe Hooper og er en lavbudsjettfilm.

Filmen handler om en vennegjeng på fem som drar på biltur. De skal til huset til besefaren til to av personene, et gammelt og forlatt hus.

De plukker opp en haiker på vegen, som viser seg å være del av en kannibalfamilie. En etter en blir de drept av den ene sønnen i familien, Leatherface. Han går rundt med slakterforkle og en maske laget av menneskeskinn. Han farer rundt med en motorsag som han brutalt bruker til å drepe.

Dramaturgi

Filmen er bygd opp etter Hollywood dramaturgien. Handlingen i filmen skjer i kronologisk rekkefølge. Før selve filmen begynner er det en informasjonstekst som forteller kort om historien, og hvem vi i hovedsak følger i filmen. I begynnelsen av filmen ser vi noen som tar bilder av råtne lik som er gravd opp fra kirkegården. I bakgrunnen leses det opp en nyhetsmelding som forklarer situasjonen. Filmens anslag begynner med at vi møter ungdommene for første gang. Vi skjønner med en gang hvem som er Franklin, siden vi ser at han sitter i rullestol.  Anslagets klimaks er når de ser en haiker i veikanten, som de synes ser litt rar ut. Man får fort inntrykk av at det kommer til å skje noe, og at den personen spiller en større rolle i filmen.

Selve begynnelsen på filmen er etter at de har plukket opp haikeren, og gjør ting som skremmer dem. Han tar kniven til Franklin og skjærer seg selv i hånda. De andre ungdommene blir veldig redde, og skjønner at noe er galt. Han skjærer også Franklin på hånda, og de stopper og kaster han ut av bilen. På høyre side av bilden tegner han Zorro tegnet, for å fortelle at han kommer for å ta dem. Etter dette er det en lengre periode hvor spenningen ikke stiger noe vesentlig, men de møter en person på bensinstasjonen som blir viktig senere i filmen. Spenningen begynner å stige når to av ungdommene leter etter et vann og bade i og oppdager et hus.  De går bort dit for å spørre om bensin, og man får med en gang inntrykk av at det er en merkelig plass. De to første blir drept inne i huset, og en tredje går for å lete etter dem. Også han blir drept på samme sted.

Filmen når et vendepunkt når de to gjenværende drar for å finne de andre. Da møter de Leatherface i buskene, og han dreper Franklin. Det viser at han må drepe alle i vennegjengen, og Sally skjønner at også hun kommer til å bli drept. Nå er han utenfor huset når han dreper, han har skiftet location. Han har også skiftet grunn til å drepe, først drepte han fordi han var redd folkene som kom inn i huset, nå dreper han for å slette bevis. Sally skjønner at hun må komme seg unna, og løper. Det kommer en lang scene hvor vi følger Sally som løper med Leatherface etter seg. Hun løper mot et hus, uvitende om at det er Leatherface sitt hus. Etter å ha kommet se ut av huset igjen løper hun til bensinstasjonen, og inn til han som jobber der. Han fanger henne, og tar henne med til huset til Leatherface. På veien møter de på haikeren fra tidligere i filmen, og tar han med. Det viser seg at disse er brødre, også med Leatherface.

Klimaks begynner når de henter bestefaren for så å skulle slakte henne. Brødrene begynner å diskutere hvem som skal drepe henne, og kommer frem til at de vil at bestefaren skal gjøre det. Når han prøver å slå henne i hodet med en hammer bommer han bare, og de andre blir utålmodige. Det ender med at den yngste av brødrene, som holder henne fast, prøver å ta hammeren for å drepe henne selv. I det han strekker seg etter den, klarer Sally å rømme. Hun hopper ut av et vindu og løper mot hovedveien. Den yngste broren og Leatherface løper etter med motorsaga i hånda. Hun kommer seg til hovedveien med brødrene hakk i hæl, med det samme kommer det en stor lastebil. Lastebilden kjører over den yngste broren, og stanser. Sjåføren kaster en skiftnøkkel i hodet på Leatherface så han skjærer seg selv i låret. Det kommer en Pickup kjørende og Sally hopper opp i lasteplanet.

Filmen avsluttes med at vi ser bilen kjører bort med Sally, mens Leatherface står igjen og veiver med motorsaga.

Kamerabruk

I filmen er det ikke brukt overganger mellom de forskjellige klippene. Noen av klippene i filmen er lange, og det er brukt hurtigere klipperytme for å fremheve når det skjer noe skummelt. Det skiftes ofte mellom to forskjellige utsnitt og vinkler som det klipps mellom. Man ser mye fra de sammen vinklene.

Alle utsnittene er brukt i filmen, og det er brukt særlig mye nære og ultranære bilder. Normalperspektiv er det som er brukt mest i filmen, men det er også brukt mye froskeperspektiv.

Det er brukt litt kamerabevegelser i filmen, panorering og tilt blir brukt noen steder. Noen steder kan det også se ut som det er brukt håndhold kamera, siden klippene er urolige.

Lydspor

Det er brukt minimalt med musikk i filmen, det er kun i en kort scene det er brukt litt musikk. Det er ikke noe spenningsmusikk. I stedet er det lyder som personene lager som skal gjøre ting skummelt. Hyling er brukt mye i filmen som et virkemiddel for å få frem stemningen. Motorsaglyden er en gjenganger gjennom hele filmen, og den skaper en spesiell stemning hver gang vi hører den.

Virkemidler

Denne filmen var ulovlig eller sensurert i flere land da den ble utgitt. Det var fordi det var for mye bod og gørr, men også fordi handlingen i filmen var psykisk skremmende.  Antydningene til ugjerningene kombinert med et effektivt lydspor som gjerne gjør at du tror du har sett mer enn du egentlig har gjort.

Filmen er inspirert av en sann historie noe som gjør filmen enda mer skremmende.

Grøsserfilm fra 1980. Filmen har 18 års grense.
Filmen er regissert av Stanley Kubrick og basert på en roman av Stephen King.

Filmen handler om en familie på tre som skal tilbringe vinteren på overlock hotell helt alene. Jack har blitt ansatt som vaktmester på hotellet. Han tror dette oppholdet kan gi han inspirasjon til å skrive en ny bok. Jack’s sønn har en spesiell gave som gjør at han kan se ting andre ikke kan se. Han kommuniserer med fortiden og fremtiden gjennom en fiktiv person, bestevennen Tony. I løpet av vinteren blir Jack påvirket av spøkelsene på det hjemsøkte hotellet, og drives fullstendig fra vettet.

Dramaturgi

Filmen er bygd opp etter Hollywood dramaturgien. Filmen begynner med et anslag hvor vi ser en gul boble som kjører langs en slyngete fjellvei i Rocky Mountains. Det er filmet fra helikopter og med vidvinkellinse. Filmens første scene begynner med at Jack ankommer hotellet og skal i jobbintervju. Under intervjuet blir han informert om tragedien som skjedde på hotellet noe år tidligere, hvor en vaktmester drepte sin familie med øks og deretter seg selv med hagle.  Vi møter også Jack’s kone og sønn som er hjemme, mange timer unna hotellet. Anslagets klimaks er når Danny står hjemme foran speilet og snakker med sin fiktive bestevenn Tony, hans pekefinger. Tony forteller at hotellet skjuler en mørk hemmelighet, og Danny ser bilder av blod som strømmer ut av heisen.  Dette gir oss et innblikk i hva som kommer til å skje over vinteren på hotellet, og markerer første vendepunkt.

Selve begynnelsen på filmen er etter tekstplakaten ”closing day”, fordi det vi har hørt tidligere er bakgrunnsinformasjon. I løpet av vinteren blir det snøstorm på høyfjellet og familien blir fullstendig isolert. Telefonen virker ikke, så den eneste kommunikasjonsmuligheten de har er radio. Jack holder på å skrive bok, men under perioden når de er innesnødd holder han på å bli gal. Han blir hjemsøkt av tidligere gjester og ansatte på hotellet, blant annet Delbert Grady, vaktmesteren som drepte familien sin. Spenningen stiger hele tiden, og vi får stadig ny informasjon om hotellet og mordene.

Klimaks begynner når Wendy ser gjennom sidene Jack har skrevet til boka. Alle sidene er dekt av den samme setningen: ”All work and no play makes Jack a dull boy”. Wendy slår han ned med et balltre og låser han inne. Hun skjønner nå hvor gal han har blitt. Han får ”hjelp” av Delbert Grady til å komme seg ut og får beskjed om at han må drepe familien sin. Wendy blir vekket av Danny som står med en kjøkkenkniv og sier ”redrum”, og skriver et på baderomsdøra. Når Wendy ser det i speilet ser hun at det står ”murder”.  Wendy og Danny hører Jack kommer, og låser seg inn på badet. Danny klatrer ut vinduet, men Wendy kommer seg ikke ut. Jack hogger seg gjennom badedøra med en øks, mens han sier ”heeeeeeere’s Johnny”. Klimaks nærmer seg, men plutselig blir Jack distrahert av hotellets kokk som kommer med snømobilen sin. Jack dreper kokken, og løper utfor å finne Danny som rømmer inn i snølabyrinten.  Filmens klimaks er når Danny klarer å unnslippe Jack inne i snølabyrinten. Jack faller om i snøen og fryser i hjel. Danny og Wendy rømmer i kokkens snømobil.

Filmen avsluttes med at vi er inne i hotellet og det zoomes inn på et bilde på veggen. På bildet ser vi Jack som står sammen med en folkemengde. Bildet er tatt 4. Juli 1921 på Overlook hotell. Denne slutten kan tolkes på flere forskjellige måter, bland annet med at Jack er schizofren eller at han er gjenfødt.

Kamerabruk

Filmen har veldig treg klipperytme, det er brukt lange klipp og lange overganger med cross dissolve.

I filmen er det for det meste brukt total bilder som gir god oversikt. Det er mest nærbilder på gutten og kokken som er shining, og det er brukt noen nærbilder i samtaler mellom personer.

Det er mye kamerabevegelser gjennom hele filmen. Det er brukt særlig mye kamerakjøring og panorering for å følge personene rundt om på hotellet. Gjennom hele filmer følger man personene rundt i et sammenhengende klipp. Det er også brukt mye zooming, som en effekt for å fremheve en spesiell stemning.

Filmen er veldig kjent for at steadicam ofte blir brukt. Det er brukt for å få til de bevegelsene hvor man følger bevegelsene, hvor man må ha håndholdt kamera.

Det er lite variasjon i vinkler og utsnitt, det er brukt mye det samme i hele filmen. Alle perspektivene er brukt i filmen, men det er mest normalperspektiv. Under en scene hvor Jack er innelåst er det brukt froskeperspektiv, noen som skaper et spesielt inntrykk og stemning. Vi ser han rett nedenfra når han står og dytter på døra, og ansiktsuttrykkene vises veldig tydelig.

Musikk

Det er brukt mye stemningsmusikk i filmen, og det er delvis uvanlig bruk av spenningsmusikk. Det er brukt musikk for å få frem en skummel stemning selv om det ikke skjer noe skummelt. Dette for å holde seerne oppmerksomme, og for å holde på stemninga. Det er også brukt musikk for å fremheve det skumle som skjer i filmen og for å vise at nå kommer det til å skje noe.

Virkemidler

I filmen er det en scene hvor det er mye nakenhet. Det er ganske uvanlig i amerikansk film, og ikke så godt akseptert. Det var også mye mindre akseptert på den tida filmen ble gitt ut. Vi ser hele kvinnekroppen, og det var mye strengere filmsensur på denne tida.

Det er brukt tekstplakater i filmen for å vise når vi har hoppet frem i tid.

Thriller fra 2009. Filmen har 15 års grense.
Filmen er regissert av Pål Øie, og er en norsk film.

Filmen handler om Kai Koss og hans historie fra barndommen og til i dag. Han har i mange år prøvd å fortrenge sin vonde barndom, men blir nødt til å vende tilbake til barndomshjemmet etter morens død. Han har arvet det forfallne huset, men med arven følger en rekke mørke hemmeligheter.

Dramaturgi

Filmen er bygd opp etter Hollywood dramaturgien. Handlingen i filmen skjer i kronologisk rekkefølge, men filmen bruker også Flashback som fortellerteknikk. Det er brukt for at vi skal forstå det som skjer i nåtida. Filmen begynner med et bilde som vi får forklaringen på i slutten av filmen. Det er bilde av en hånd som kommer opp av bakken. Filmens anslag begynner med at vi blir presentert for hovedpersonen Kai som liten. Vi møter også en annen gutt i samme alder, Peter. Kai løper ut i veien i det det kommer et vogntog. Bilen med Peters foreldre blir truffet av vogntoget, og foreldrene dør. Peter stod i veikanten og så det hele.

Selve filmen begynner med at Kai er på likhuset for å ta farvel med sin døde mor. Vi skjønner allerede nå at han ikke har hatt noen bra oppvekst. Kai arver det forfallne huset han vokste opp i, og drar tilbake for å gjøre opp boet og forlate stedet. Spenningen begynner å stige når han kommer til huset. Ting begynner å skje, og vi får hint om at huset skjuler noe. Politibetjenten Sara holder øye med Kai igjennom hele filmen, og er veldig bekymret for han. Det er tydelig at de to har møttes før, og Sara er den eneste som tror på det Kai forteller. Etter hvert forsvinner to ungdommer og de har sist blitt sett v ed huset. Det blir påbegynt en etterforskning for å finne ut hva som har skjedd, og Kai er misstenkt.

Filmen når et vendepunkt når Kai begynner å se gutten i den røde hettegenseren. Først da skjønner vi at huset skjuler noe som handler om Peter, og at etter Kai dro fra huset har det skjedd mange fæle hendelser. Da får man inntrykk av at Peter ikke hoppet i fossen, at han ikke er død likevel. Vi får ikke se ansiktet på gutten med den røde jakken men ser et dukkeansikt. Det har en forbindelse med moren til Kai og huset, siden det lå mange dukker der. Vi ser at gutten i den røde jakken gjør akkurat de samme bevegelsene som Kai gjør. Kai forteller om oppdagelsene sine til Sara.

Klimaks begynner Når Kai er på hotellet og hotelldama forklarer at skriket er i skogen og ikke i fossen. Da skjønner vi virkelig at Peter er i live. Når hotelldama er i rommet får ikke Kai puste, og det kommer rare lyder fra høytalerne på hotellrommet. Han drar tilbake til huset og leter etter Peter, og kommer stadig nærmere den grusomme sannheten. I huset finner han de to ungdommene som har forsvunnet liggende døde i badekaret. Politiet misstenker at det er Kai som har gjort det, så de låser han inne i det gamle soverommet hans. Kai graver seg ut og løper til fossen. Der møter han Peter som han ser er sterkt misshandlet. Han gjenopplever det som skjedde for mange år siden, de står ved kanten på fossen og Peter faller uti.

Filmen avsluttes med at vi ser Sara kommer gående bort til Kai ved fossen. Hun innser at hun har tatt feil av Kai. Kai Koss blir kjørt bort i politibilen, og når vi ser fra overvåkningskameraet inne i politibilen sitter han i en rød hettegenser.

Kamerabruk

I denne filmen er det brukt veldig mye kamerabevegelser og hurtig klipperytme. Det er brukt mye panorering og tilt, og det er ofte brukt kamerakjøringer. Det er også brukt zoom. Kamerabevegelsene skal få frem spenningen, og er mye brukt for å vise miljøet rundt. Den hurtige klipperytmen holder spenningen oppe og øker effekten av det skumle i filmen. Det er variert utsnitt veldig mye og alle er brukt i filmen. Alle perspektivene er også brukt, men det er mest normalperspektiv.

Musikk

Musikken er et viktig virkemiddel i filmen. Det er mye stemningsmusikk for å fremheve den rette stemningen og for å holde på stemninga i en lengre periode. Musikken blir raskere og høyere jo mer spennende det blir. Musikken blir også brukt for å vise at det kommer til å skje noe.

Når Kai kjører bil hører han hele tiden på klassisk musikk, og det er ganske høyt volum. Det er den samme sangen hver gang, og musikken får det til å virke som at han kjører fort og er stresset.

Virkemidler

Det er lagt mye vekt på lyssetting i filmen. Nesten alle klippene er mørke og dystre, og fremhever den samme stemningen. Ofte er ansiktene til personene mørke og vi ser som regel bare deler av ansiktet. Ofte er rommene han går inn i helt mørke og vi ser ingenting av hva som er i rommet. Blinkende lysrør og lyspærer blir mye brukt, da får vi korte innblikk av hva som befinner seg i rommet, før det blir mørkt igjen. Det holder spenningen oppe siden det plutselig kan dukke opp noe uventet.

Det er klipt inn korte bilder av moren til Kai Koss som skal forestille at han ser henne i hodet sitt. Dette er for å vise at han er redd henne og for å vise at han er psykisk forstyrret.

I 1914 fantes det verken tv eller radio, så trykte medier var kanskje mest vanlig. Propaganda er en fremstilling av informasjon som skal få mennesker til å se på en sak på en bestemt måte.

Jeg vet ikke så veldig mye om 1920-tallet, det eneste jeg forbinner med 20-tallet er Coco Chanel, heftig sminke, Charlie Chaplin og bob-frisyre. Økonomien skulle visst ha gått på skinner, og amerikanerne fikk husene fulle av elektriske apparater. Det var også på denne tiden bilproduksjonen vokste som aldri før.

Den første verdenskrigen hadde mye å si for 1920-tallet. Mennene måtte ut å kjempe for landet, noe som snudde en del ting på hodet. Kvinnene var nødt til å løse oppgaver som tidligere var blitt utført av menn. Kvinner sminket seg mer, røyket offentlig og kjørte bil. Disse frigjorte kvinnene ble kaldt ”Flapper”. Det var spesielt de unge kvinnene som nøt friheten.

1930-tallet

30-tallet var litt mer dystert enn 20-tallet. Det store børskrakket på Wall Street inntraff 24.oktober 1929. Aksjer ble verdiløse, og tusenvis av mennesker mistet sin formue. Over 12 millioner mennesker var arbeidsløse ved inngangen til trettiårene. I USA lanserte president Franklin D. Roosevelt en ”New Deal” for å få økonomien på rett kjøe, og i Norge kom Arbeiderpartiet til makten i 1933. Den sosialdemokratiske velferdsstaten ble født i denne perioden.

På trettitallet ble design og merkevarebygging viktig, bedrifter måtte finne en ny måte å skape etterspørsel på. Raymond Loewy designet produkter som folk gikk amok for å skaffe seg

Hvordan ville jeg likt å vokse opp på denne tiden..
Jeg tror ikke at verken 20- eller 30-tallet er noe for meg. Det hadde sikkert vært spennende å være der når ”flappers” tok mer over, men bortsett fra det så tviler jeg på at jeg hadde klart meg et døgn. Når man er totalt avhengig av teknologien, hadde det nok blitt et problem på 20-tallet, selv om maskiner som støvsugere og lignende kom. Uansett, kredd til de som levde da!

Andy Warhol hadde en filosofi om at “alt er kunst”, dette er jeg kanskje ikke helt enig i. Jeg mener jo at abstrakt kunst er kunst, men det betyr ikke at alt er kunst for det.

Kilder: Wikipedia

Men litt tilbake til musikken, jeg hører på en del musikk fra 70-tallet.
Jeg liker kanskje ekstra godt litt gammel rock, som Deep Purple, Twisted Sisters, AC/DC osv.
Dette tror jeg er noe jeg har fra pappa!
Alt i alt så mener jeg at punken var en positiv og morsom ”revolusjon”.